EN STOR del av kraften som kreves for å flytte et skip er å overvinne friksjonsmotstanden mellom skroget og vannet. For lavhastighetsskip slike som bulkskip og tankskip kan dette utgjøre mellom 70 og 90 % av skipets totale motstand. For høyhastighetsskip slik som cruiseskip, containerskip og marinefartøy vil det falle til rundt 40 %. Å gjennomføre vedlikehold av skipsskroget slik at det opprettholder en begroingsfri tilstand er derfor en viktig del av skipsdriften. Godt rengjort skipsskrog er også en stor pådriver for å redusere

drivstofforbruket. Redusert drivstoff forbruk vil igjen gi reduserte driftskostnader, klimagassutslipp, og transport av invasive arter som fortrenger andre arter.

KJEMIKALIENE som har vært benyttet gjennom tidene har holdt skipsskroget rent, men til en pris.

Over tid har ulike metoder blitt brukt for å beskytte skipsskrog mot begroing. Beskyttelsen av skipsskroget mot begroing og festing av marint liv er blitt gjort ved bruk av forskjellige metoder opp gjennom tidene. Fra kobberbelegg og tjære på treskrog til tinnbasert selvpolerende bunnstoffer og over til moderne kobber- og sinkbasert bunnstoff ved bruk av for eksempel silyl akrylat bindemiddel

samt bruk av silikonbelegg med lav overflateenergi. Slike stoffer har vært effektive men disse forbindelsene "lekker" sakte ut i sjøvannet, og dreper barnacle og annet marint liv som har festet seg til skipet. Men studiene har også vist at disse forbindelsene vedvarer i vannet, dreper sjøliv, skader miljøet og muligens kommer inn i næringskjeden.

Tradisjonelt har vi over tid fått en erfaring med vekselspenning som den generelle spennings forsyningen ombord. Med teknologiutviklingen som vi har vært gjennom har tilgang til nye elektriske komponenter blitt billigere. Det har også medført at vi har fått anledning til å gå fra vekselspenning til likespenning som hovednett. På den måten er forsyningsnettet ombord blitt forenklet og tilpassinger mot kommende teknologiske løsninger krever mindre tilpassninger. Så hva er det å hente med et likestrøsanlegg? Jo for å bedre totalvirkningsgrad på anlegget og dermed bidra til en formidabel miljøgevinst. 

Hvordan kan det skje? Med å la skipets generatorer gå med et variabelt turtall og ikke på et fast høyt turtall. Det sparer brennstoff, reduserer slitasje og ikke minst utslipp til luft. Er det bare her vi sparer? Nei, med å gå over til et likestrømsnett kan vi også fjerne store deler av de elektriske delene som må til for å kjøre thrustere, kraner, kompressorer, winch motorer og pumper. På den måten reduseres innkjøpskostnader. I tillegg gir det enklere tilpasning til nye teknologiske vinninger som "Energy storage systems (ESS), peak shaving, load leveling, absorbing regenerative power and spinning reserve" Noe som også gir gode miljømessige gevinster.